Lascaux Cave (eller Lascaux) er et kompleks av underjordiske gallerier kjent for bergmalerier som ble laget i perioden fra det attende til det femtende årtusen f. Kr. Den ble oppdaget ved et uhell av fire tenåringer som kom over en smal passasje brutt av et furutre som hadde f alt fra et lynnedslag. Den første personen som seriøst studerte kunsten til øvre paleolitikum i Lascaux var Henri Breuil, en spesialist i det primitive samfunnets historie. Det var han som etablerte ektheten til de eldste maleriene.
Lascaux-grotten ligger sørvest i Frankrike, nær landsbyen Montignac, i Dordogne-avdelingen. Det ligger i dalen til elven Weser, hvor det på begynnelsen av det tjuende århundre ble oppdaget andre huler med bergmalerier, hovedsakelig avbildende store dyr, som Combarel, Font-de-Gaume, Bernifal. På slike steder, der graverte og billedtegninger er langs vegger og tak, bodde det mest sannsynlig ikke primitive mennesker. De var ment for seremonielle formål.
Lascaux-hulen er et av de mest imponerende eksemplene på kunst skapt av mennesker fra paleolittisk tid. Den inneholder rundt 2000 bilder, som kan grupperes i tre hovedbilderkategorier: dyr, menneskelige figurer (avbildninger av mennesker er generelt svært sjeldne i paleolittisk kunst), og abstrakte symboler. Store tegninger er laget med mineralpigmenter, mindre bilder er skåret i stein. Mange bilder har bleknet og er vanskelige å skille.
Men uansett representerer denne grotten i Frankrike menneskehetens første kreative mesterverk, som fortjener navnet Det sixtinske kapell for primitiv kunst. Den mest kjente delen av hulen er "Boksenes hall", på kalsittveggene som bison, hester og hjort er avbildet (i en høyde av to meter fra bakkenivå og på den naturlige takgesimsen). De fem svarte bisonene er de dominerende figurene blant de ledsagende hestene og andre dyrene. De er organisert i to flokker overfor hverandre (to bisoner på nordveggen, tre på sør).
Hver av de to sidene er oppk alt etter dyret den representerer. Veggen på nordsiden er kjent som "enhjørning"-panelet på grunn av det gåtefulle dyret som er avbildet her med et langt og helt rett horn. På sørsiden er panelet "bjørn". Her er brystet til en av bisonene delvis dekket av en tegning av en liten bjørn, hvis ører og klørpoter skiller seg spesielt ut. En av uroksene, 5,2 meter høy, er den største tegningen som representerer bergkunst.
Lascaux-hulen var definitivt et hellig rom. Dyr spilte en viktig rolle i livet til paleolittiske jegere. I lang tid ble det antatt at slike tegningerble assosiert med primitiv magi, takket være hvilken fortryllelsen til potensielt byttedyr fant sted. Av de avbildede dyrene var det faktisk bare hjort som utgjorde hoveddietten til primitive mennesker.
Maleriet i Nave Gallery, k alt "krysset bison", demonstrerer paleolittiske forfedres evne til å jobbe med perspektiv. Selvfølgelig er dette bare dens primitive form. Bisonens kryssede ben skaper en illusjon om at en av figurene er nærmere betrakteren enn den andre.
Selvfølgelig har Lascaux-hulen ennå ikke avslørt alle sine hemmeligheter, men dens illustrerte bestiarium gjør et uutslettelig inntrykk, den forener det moderne mennesket med sine fjerne forfedre og hjelper til med å innse hvordan den menneskelige essensen begynte å skape.
