Republikken Serbia er en utviklet multinasjonal stat i Øst-Europa. Det ligger sør på Balkanhalvøya. Siden 2000 har det vært medlem av FN, siden 2012 har det vært en kandidat for medlemskap i EU. Administrativt er landet delt inn i flere regioner. Kosovo og Vojvodina har nylig blitt ansett som autonome. Den siste regionen er den mest flerkulturelle regionen i Europa.
Forlikshistorie
Fra 600-tallet e. Kr e. gamle slaviske samfunn begynte å dukke opp på territoriet til det moderne Serbia. For det meste bebodde de de vestlige regionene på Balkanhalvøya. Hundre og femti år senere begynte slike proto-statsforeninger å dukke opp, som Dukla, Travunia, Zahumye og Pagania. Den største og mest tallrike av dem var det serbiske fyrstedømmet. I lang tid var alle regionene i de b altiske statene under det bysantinske riket. På 1300-tallet klarte det serbiske fyrstedømmet å forsvare sin uavhengighet. Slik begynte den moderne staten å oppstå. I perioden fra 1330 til 1350 blomstret fyrstedømmet raskt. Likevel, mot slutten av århundret ble Serbia igjen erobret. Nå har hun blitt detadministrativ region i det osmanske riket. Gjennom det neste århundret kom tusenvis av tyrkere til fyrstedømmets territorium. Det er bemerkelsesverdig at ved midten av 1500-tallet besto befolkningen i Serbia av halvparten av urfolksrepresentantene for det osmanske riket.
På slutten av 1600-tallet ble fyrstedømmet en del av den østerrikske staten. Fra begynnelsen av 1810 fant flere store opprør sted i Serbia. Borgerkrigen krevde tusenvis av menneskeliv. Og først i 1878 ble statens etterlengtede uavhengighet proklamert i Berlin. På begynnelsen av 1900-tallet inkluderte det nye landet territorier som Kosovo, en del av Sandzhak og Makedonia. Under første og andre verdenskrig mistet staten deler av sine eiendeler. Montenegro løsrev seg fra Serbia i 2006, og Kosovo et par år senere.
Demografi
Den første folketellingen i landet fant sted først i slutten av 2011. Selv da var Serbias demografi negativ. I følge folketellingen var landets befolkning rundt 7,5 millioner mennesker. Samtidig ble det største antallet notert i de sørlige og nordlige regionene av landet. Šumadija, Beograd og Vojvodina er neste på linje med lignende indikatorer. Når det gjelder Kosovo, er befolkningen litt over 1,7 millioner innbyggere. Den demografiske krisen forsterkes av en høy dødsrate. I følge denne indikatoren ligger Serbia foran alle europeiske land. Dødsraten overstiger fødselsraten med nesten 40 %. Gjennomsnittlig levealder er 74 år. Siden midten av 2000-tallet har en stor familie blitt ansett som en stor sjeldenhet.
De siste årene har migrasjonsnivået i landet holdt seg på 0 %. Dessuten forlater titusenvis av unge funksjonsfriske mennesker Serbia hvert år.
Multinational line-up
Befolkningen i Serbia er 83 % urfolk. Den neste dominerende etniske gruppen er ungarerne. Deres andel er rundt 4 %. De fleste ungarerne er konsentrert i regionen Vojvodina. Av de andre mest tallrike nasjonalitetene er det verdt å fremheve sigøynere, kroater, bosniaker, slovaker, vlacher, montenegrinere, rumenere og makedonere. I Kosovo representerer albanere flertallet av befolkningen – mer enn 93 %. Bosniere, serbere og tyrkere fulgte etter. Når det gjelder religion, er Serbia et liber alt land. De fleste av befolkningen anser seg for den ortodokse kirken. Andelen kristne er rundt 85 %. Katolske sognebarn - ca 5,5%. Resten av innbyggerne er enten muslimer eller protestanter.
Befolkningen i Serbia
Siden 1990-tallet har de demografiske indikatorene for republikken mye tilbake å ønske. Landets myndigheter prøver å motivere innbyggerne til å øke fødselsraten, men økonomisk ustabilitet og politiske spenninger spiller en negativ rolle.
Fra 1990 til 1995 vokste befolkningen i Serbia med bare 180 tusen mennesker. Ved slutten av denne perioden var befolkningen 7,74 millioner innbyggere. I de påfølgende årene begynte den serbiske befolkningstelleren å synke. Negativ dynamikk er notert den dag i dag. Fra 1995 til 2005 talletBefolkningen i Serbia har gått ned med 300 tusen mennesker. I løpet av de neste 10 årene f alt den ytterligere 4 %. Hvert år, som et resultat av utvandring av lokale innbyggere og økt dødelighet, mister republikken opptil 0,49 % av innbyggerne.
Nummer i 2015
I september 2015 sank befolkningen i Serbia med nesten 25 tusen mennesker. Eksperter bemerker at ved slutten av året vil tallene være mer enn 33 000 innbyggere. Som et resultat, innen januar 2016, vil befolkningen i republikken falle til 7,09 millioner mennesker. Dermed vil befolkningsveksten igjen vise seg å være negativ og vil være ca -0,47%.
I 2015 ble det født rundt 60 tusen barn, og 1,5 ganger flere mennesker døde. Naturlig vekst holdt seg på -50 %. Det har ikke vært noen migrasjonstilstrømning i Serbia på flere år.
Interessant nok blir det født rundt 180 barn i landet hver dag. Samtidig er dødsraten oppe i 270 personer. Den resulterende daglige befolkningsnedgangen forblir på rundt 90.
