Sjøfartskulturen og det nautiske vokabularet har utviklet seg gjennom århundrene. Navnene på delene av skipet har sine egne spesifikasjoner. For eksempel er byssa et yndet sted for hele mannskapet på skipet. Gjennom navigasjonshistorien har han spilt en viktig rolle i livet til sjømenn.
Caboose - hva er det og hva er formålet
En bysse er et rom på et skip, som er beregnet for matlaging. Det opptar et eget sted eller et dedikert område, som avhenger av størrelsen på skipet. Navnet kommer fra det nederlandske ordet kombuis, som betyr "kjøkken" eller "komfyr", tilbake på 1400-tallet. Dette var navnet på støpejernskomfyren som det ble tilberedt mat på på seilskuter. Forresten, i Peter I's tid ble dette rommet i Russland k alt et kokehus.
Du bør vite at ordet «bysse» ikke har noe homonym, da det refererer til profesjonelle ord. Men det er en homofon av dette ordet (det vil si sammenfallende i lyd) - "campus". De bør ikke forveksles, siden sistnevnte kalles campus til en utdanningsinstitusjon, der det i tillegg til bygninger for klasser er herberger, biblioteker, idrettsanlegg og mer.
Og de vanligste synonymene for ordet "bysse" er "kjøkken", "lage", "kjøkken", "skipets kjøkken".
Kjøkkenplassering
På et skip i byssa må du følge visse regler. Så kokken tilbereder ikke den første retten under pitchingen, den vil sprute ut. Og når det stormer på sjøen, dekkes bordet med en våt duk slik at platene ikke glir ned på gulvet. Forskjellen på bordene på skipet er at de er utstyrt med sider langs omkretsen slik at små gjenstander ikke faller ut. Tidspunktet for å spise på skipet avtales på forhånd, og det er vanlig at hele mannskapet setter seg til bords.
Betydningen av ordet «bysse» på et skip trenger ikke å forklares for noen. Her får seilere ikke bare mat, men en tilførsel av styrke for sin vanskelige tjeneste. I dette rommet er det installert utstyr som myker opp rullen. Et sikkerhetstiltak er for eksempel en ovn på et spesielt oppheng og dets gjerde, som beskyttelse mot fallende utstyr.
Det er viktig å nevne, når vi snakker om byssa, at et slikt rom ikke er plassert noe sted. På seilskuter ligger den i baugen, på småbåter - på nedre dekk, og på handelsskip - i øvre del.
Moderne utstyr
Arbeidet til en kokk i gamle tider var ikke lett: ingen kjøleskap, bruk av kull. Av proviant er kun corned beef eller levende kjøtt tilgjengelig, plassert på dekk i bur.
Byssa på et moderne skip er utstyrt med diverse utstyr. Et obligatorisk element på kjøkkenet er en komfyr. Den må oppfylle følgende krav:
- Kompakt. På et skip teller hver centimeter plass.
- Styrke. Platen må tåle maksimal belastning.
- Tilgjengelighet av holdere. Servis må ikke falle ned fra enheten i gyngeperioden.
- Mulighet for å tilberede minst 3 retter samtidig for skipets mannskap.
- Vermeisolasjon av den ytre sideflaten.
Selvfølgelig er bysseovnen på en tråler annerledes enn utstyret på en stor rutebåt. Men de generelle parameterne er bevart for å gi seilerne god næring.
byssvannvarme
Det er viktig hvordan byssa er utstyrt. Det er klart at et slikt rom nødvendigvis er utstyrt med spesielle kjeler. De trengs for matlaging, matforedling, oppvask, brygging av te.
Kravene til parametrene til en slik enhet er klare:
- Høy ytelse av tanken (riktig mengde kokende vann i en viss tid).
- Oppvarming av beholderen fra innsiden. Utsiden forblir kald.
- Vertikal montering og feste, noe som gjør det praktisk for bysser med små dimensjoner.
- Vannoppvarmingshastighet.
- korrosjonsbeskyttelse.
Den tredje obligatoriske komponenten er et kjøleskap. Dens formål er å bevare mat i seilingsperioden. Enheten oppfyller følgende indikatorer:
- Sikker fiksering for å unngå forskyvning.
- Nødvendig volum, i henhold til antall medlemmermannskap.
Kjøkkenets rolle på skipet
En sjøreise er uunnværlig uten bysse og kokk, for alle, enten det er hyttegutt eller admiral, trenger frokost, lunsj og middag. Og på seilbåter, og på rutebåter og på ubåter er det folk som lager mat, og det er alltid rom som er designet for dette.
Mye avhenger av kokken på skipet. Velnære seilere vil være bedre i stand til å nå lagets mål. Takket være innsatsen fra skipskokken er stemningen på skipet rolig eller omvendt spent, fordi det ikke er noen kafé på skipet hvor du kan spise deilig mat eller en butikk hvor du kan gå for dagligvarer.
Opp gjennom historien har skip ofte blitt bærere av smittsomme sykdommer. WHO har etablert internasjonale helseforskrifter for vanntransport.
Hensikten med å etablere slike regler er å beskytte helsen til arbeidere og passasjerer, for å forhindre overføring av smitte fra ett land til et annet. Disse reglene fastsetter at mat som tas om bord må være trygg, og mannskapet må være opplært i sanitærregler og strengt overholde dem.
Nå er det klart hvilken rolle byssa spiller i sjømannslivet. Det er ingen tvil om at et slikt sted er livsviktig i det vanskelige og farlige yrket som en sjømann.
